IMG_8298

FN-dagen for avskaffelse av vold mot kvinner: Digital vold slår også hardt!

Tidlig på morgenen, den 25. november som er FN-dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, stod sanitetskvinner fra Oslo på Jernbanetorget og delte ut røde knapper til folk på vei til skole eller jobb. Knappen symboliserer kampen mot vold mot kvinner – et tydelig budskap om at vold aldri skal tolereres.  -Vold mot kvinner er…

Tidlig på morgenen, den 25. november som er FN-dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, stod sanitetskvinner fra Oslo på Jernbanetorget og delte ut røde knapper til folk på vei til skole eller jobb. Knappen symboliserer kampen mot vold mot kvinner – et tydelig budskap om at vold aldri skal tolereres. 


-Vold mot kvinner er ikke bare et uløst og alvorlig samfunnsproblem, men også et stort og ofte skjult kvinnehelseproblem, sa fylkesleder Lene Rønning-Arnesen på punktmarkeringen den 25. november, arrangert av Sanitetskvinnene Oslo fylke og lokalforeningene.  -I år løfter vi spesielt fram digital vold som er en form for kontroll og overgrep som rammer mange og som ofte blir oversett. Digital vold handler om å bruke teknologi for å kontrollere, overvåke eller true en annen person. Det kan være like alvorlig og skadelig som fysisk eller psykisk vold, og skjer gjennom mobiltelefon, sosiale medier, apper og digitale tjenester. 

Rønning-Arnesen pekte på at digital vold gjør at den som er utsatt aldri får fred. Når et menneske alltid kan overvåkes, kontrolleres eller nås, mister det følelsen av trygghet og frihet. 

– At digital vold settes på agendaen på en FN-dag, viser at vold i nære relasjoner, både fysisk og digitalt, er et raskt økende problem og et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter, sa hun og la til: -Vold mot kvinner er et prioritert arbeidsområde hos Sanitetskvinnene i Oslo som vi kommer til å sette høyt på agendaen også i tiden framover.

Liv Aas Frank nummer to fra høyre.

Liv Aass Frank som er nestleder i Sanitetskvinnene Oslo fylke og leder av Groruddalen sanitetsforening, understrekte på markeringen at vold mot kvinner er ikke et privat problem. 

-Det er et samfunnsproblem som vi må løse i fellesskap, og et budskap som vi må ta med oss hjem, til arbeidsplassen og inn i samtaler, sa hun. -Ved å bære Rød Knapp, viser vi at vi står skulder ved skulder med kvinner som opplever vold. Sammen kan vi kjempe for endring, sa Aass Frank.

Sanitetskvinnene tok i 2012 initiativ til en aksjon for at bekjempelse av vold mot kvinner skal settes høyt på den politiske agenda. Et år seinere ble Rød-Knapp-Alliansen etablert som i dag ledes av sju organisasjoner så som Sanitetskvinnene, Den Norske Kirke, Vake, JURK, Krisesenteret. Flere organisasjoner er tilsluttet, eksempelvis Islamsk Råd Norge, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Aldri Alene, Salus Stiftelsen. Kampanjens Rød Knapp symboliserer fire hull som må tettes:  Rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. 

Bak symbolet Rød Knapp ligger en brutal virkelighet:

  • 11 prosent av kvinner i Norge utsettes for alvorlig partnervold.
  • 23 prosent har opplevd voldtekt – halvparten var under 18 år første gang.
  • Mellom 1500 og 2000 kvinner oppsøker et krisesenter hvert år.
  • En fjerdedel av alle drap i Norge er partnerdrap, og i syv av ti tilfeller var det registrert tidligere partnervold.


Likevel mangler en tredjedel av norske kommuner en handlingsplan mot vold og overgrep. 

I 2024 la regjeringen fram den offentlige utredningen NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem – som fokuserer på negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillige utenlandsopphold. Utvalget fant at voldtekt er et underkommunisert samfunns- og folkehelseproblem som ikke i tilstrekkelig grad prioriteres av myndighetene, og la fram 60 forslag til endringer i regelverket for å styrke rettsvernet for utsatte barn og voksne. 

Mye av dette arbeidet står fremdeles ugjort. 

Følg oss på

Facebook    Instagram 

 

Kontakt oss
Epost: nksoslofylke@outlook.com eller mobil 913 22 753 (leder)