Stopp vold mot kvinner – Rød knapp

Det er i mange sammenhenger nødvendig å tenke kjønnsspesifikt når vi snakker om helse. Mange hundre tusen nordmenn bærer den røde knappen som et symbol på at arbeid mot vold mot kvinner er viktig.

Sanitetskvinnene er en av initiativtakerne til Rød knapp-alliansen. I 2012 ble det tatt initiativ til en aksjon for at bekjempelse av vold mot kvinner skal settes høyt på den politiske agenda og med et felles mål: å mobilisere til et folkekrav om nulltoleranse for vold mot kvinner. I januar 2013 lanserte Sanitetskvinnene i samarbeid med syv andre organisasjoner Rød knapp-kampanjen «Stopp vold mot kvinner». I dag er disse med i alliansen: Sanitetskvinnene, Den norske kirke, Reform, Vake, JURK, Krisesenteret og NOK. Flere organisasjoner er tilsluttet som Likestillings- og diskrimineringsombudet, Islamsk Råd Norge, Aldri Alene m fl.

Rød knapp - fire kunnskapshull

Hvert år den 25.november, som er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner og jenter, arrangerer Rød knapp-alliansen et fysisk arrangement i Oslo. 25.november markerer starten på en 16-dagerskampanje som arbeider for å forebygge og bekjempe alle former for kjønnsbasert vold, og avsluttes 10.desember, som er den internasjonale menneskerettighetsdagen.

Symbolet for kampanjen er en rød knapp. Rødt er valgt fordi rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge.

Kampanjens røde knapp har fire hull. Hullene symboliserer fire områder vi mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: Rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. Kampanjen har nedsatt arbeidsgrupper som arbeider med disse utfordringene.

Et av flere mål er å få så mange som mulig – alle politikerne på Stortinget og andre opinionsdannere – til å bære knappen for å vise at de vil bidra til å stoppe alle former for vold mot kvinner. Vårt håp er at denne saken er så viktig at vi får bred politisk enighet om å handle.

Vold mot kvinner

Hvorfor trenger vi den røde knappen i Norge?

• 11% av kvinner er utsatt for alvorlig partnervold
• 23% kvinner utsatt for voldtekt (ved bruk av makt/tvang eller sovevoldtekt) (omtrent én av fem kvinner utsatt for voldtekt, altså)
• HALVPARTEN av disse 22 %-ene var under 18 år da de ble utsatt første gang
• Statistikk fra krisesentrene viser at rundt 20 % av beboere på krisesentrene har opplevd seksuell vold fra partneren sin
• Mellom 1500-2000 kvinner har bo-opphold på et krisesenter hvert år
• En fjerdedel av alle drap er partnerdrap, flertallet er kvinner
• I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet
• En tredjedel av norske kommuner mangler handlingsplan mot vold og overgrep

Kilde: statistikk om seksuell vold: NOU2024:4 statistikk om omfang vold i nære relasjoner: NKVTS Rapport 1-23

Til tross for at Norge ansees som et av verdens mest likestilte land, utsettes mange mennesker hver dag for vold og seksuelle overgrep. Rapporter viser at det i all hovedsak er kvinner og barn som utsettes for den grove og farlige volden. Krisesentrene rapporterer om mange som lever under konstante trusler mot sitt liv.

Volden er ikke et kvinneproblem, det er et menneskerettsproblem, et samfunnsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et juridisk problem og et folkehelseproblem.

Politisk påvirkning, aksjoner og konferanser

De viktigste aktivitetene for kampanjen er politisk påvirkning, å arrangere aksjoner der røde knapper deles ut og å arrangere en nasjonal konferanse på den internasjonale dagen mot vold 25. november.

Bli en ressursvenn!

Etter brudd med voldsutøver opplever mange kvinner å stå helt alene, uten et nettverk å lene seg på. En ressursvenn er en frivillig kvinne som kobles sammen med en voldsutsatt kvinne og som er der som en støtte og venn i en periode i livet.

Hovedmålet med ressursvenn er at de frivillige skal kunne bidra med å være en samtalepartner, en turvenn, en som kan være med som støtte i møter, gi praktisk hjelp og støtte for kvinnene.

Slik blir du en ressursvenn – les mer her.