14. februar 2021 er det igjen fastelavnssøndag. Visste du at Sanitetskvinnene selger ca 160.000 fastelavnsris pr år? De siste årene har vi solgt ris for ca 10. millioner kroner.

For 30 000 ris finansierer vi en doktorgrad som kan bidra til å dekke kunnskapshull innen kvinners helse og livsvilkår.

Felles salgsdag for fastelavnsris er de neste tre årene lørdagen en uke før fastelavnssøndag. Felles salgsdag i 2021 blir lørdag den 6.februar. I år er kampanjeperiode for når salgene kan skje er satt til 31.januar til 14.februar. 

Historien om Fastelavnsriset

KILDE: DigitaltMuseum/Trond Jøran Bauer Eier/Kulturminneåret 2009

Ikke alle kulturminner er så gamle som vi gjerne tror. Noen har vært på lange kulturelle vandringer før de dukker opp i her i landet. Fastelavnsriset har en kort historie i Norge, men har referanser til gamle skikker og religiøs tro. Fastelavnsriset er også uløselig knyttet til Sanitetskvinnene – en organisasjon som er et kulturminne i seg selv.

Fastelavnsriset som symbol på sanitetskvinnene

Fastelavnsriset er for mange selve symbolet på Norske Kvinner Sanitetsforening. Når fastelavnssøndag nærmer seg, dukker også sanitetskvinnene opp for å selge sine bjørkeris pyntet med fargeglade fjær. Dette er en hyggelig tradisjon som folk vet å sette pris på. Ikke minst fordi de vet at inntektene fra salget går til en rekke gode formål.

Fleskesøndag

Sanitetskvinnene begynte å selge slike ris i 1946, men selve fastelavnsriset har en mye lenger historie fra 1500  tallet. ‘Fastelavn’ kommer fra middelnedertysk ‘vastel-avent’ – altså aftenen før fasten – og betegner den tredagers festperioden som innledet langfasten. Fleskesøndag og fleskemandag feiret man med fet kost, mens man på hvitetirsdag spiste hvit mat, for eksempel boller. I dag holder vi fest på kun én av disse dagene, nemlig fleskesøndag, som vi kaller fastelavnssøndag, da vi spiser boller med krem og andre gode saker.

Hedensk vårfest

Til fastelavn var det i gammel tid knyttet mange skikker, som opprinnelig har hørt til en hedensk vårfest. Herunder hørte også riset – ”livskvisten” – som skulle vekke fruktbarheten hos kvinner og husdyr.

Ti fjær på hvert ris!

I februar hvert år samles sanitetskvinner over hele landet for å binde og pynte ris. Det skal være ti fjær på hvert ris. Fjærene – som kommer fra høns eller kalkuner – blir levert fra NKS sentralt, mens bjørkekvistene hentes fra den lokale skogen, ofte av ektefellene til sanitetskvinnene. Aktiviteten sees på som en sosial og hyggelig begivenhet blant kvinnene.

Fra krigsforberedelser til samfunnsnyttige tiltak

Samfunns nytte har alltid vært viktig for sanitetskvinnene. NKS ble etablert i 1896 – en tid da man fryktet en eventuell krig mot Sverige. Kvinnene skaffet sanitetsmateriell og hadde opplæring i førstehjelp. Etter 1905 ble hovedvekten lagt på kampen mot tuberkulosen, og de fikk inntekter gjennom salg av julemerker, maiblomster og gavelotterier. Gjennom årene er mange samfunnsnyttige tiltak blitt finansiert gjennom sanitetsforeningenes virke.

Om forfatteren:
Tom Jøran Bauer er etnolog og avdelingsleder/konservator ved Gamle Hvam museum på Romerike. Han står bak en rekke skriftlige arbeider og formidlingsprosjekter, blant annet en utstilling om Norske Kvinners Sanitetsforening i 2003.