Sanitetskvinnenes uke

Sanitetskvinnenes uke

I Sanitetskvinnenes uke inviterer N.K.S. Oslo fylke i samarbeid med lokalforeningene til aktuelle tema. Arrangementene er åpne for alle. Kom og bli informert, inspirert og involvert!

24. september – Østensjø – “Forskning, folke-og kvinnehelse”

 

Kl. 18.30 – 20.30
Det ønskes velkommen av leder Anne-Lise Tangen

Laila Andresen forteller om N.K.S

Foredragsholdere
Avdelingsdirektør ved Folkehelsa Else Karin Grøholt holder foredrag om de viktigste utfordringene innen folkehelse.   

Fag- og utviklingssjef i N.K.S. Britt Inger Skaanes holder foredrag om kvinnehelse og Sanitetskvinnenes innsats for kvinners helse.

Underholdning
HALVSØSTRA – Bente Geving, Kjersti Martinsen og Hege Rimestad.

Servering av kaffe og kaker i løpet av kvelden.

Alle er velkomne – gratis inngang!

Sted: Abildsø gård, Enebakkveien 210. Buss nr 70 og buss nr 78 a og b går til Abildsø Gård.

25 september – Bygdøy – “Kampen mot skjønnhetstyranniet”

 
Kl. 18.30 – 20.30
Det ønskes velkommen av nestleder Evy Ougendal og hun forteller om N.K.S.
 
Foredragsholdere
Professor Jorun Sundgot- Borgen
Christine Sundgot- Borgen
 
Underholdning
Vår alles kjære «Bettan», Elisabeth Andreassen, kommer og underholder oss.
 
Servering av kaffe og kaker i løpet av møtet
 
Alle er velkomne – gratis inngang!
 
Sted: Fredriksborg, Fredriksborgveien 18, Oslo

26 september – Frognerparken og Blindern & Vinderen Sanitetsforening – “Barndommen følger deg hele livet” Om oppvekst på godt og vondt.

 

Kl. 18.30 – 20.30
Det ønskes velkommen av leder Torill Hovd Henriksen og Nina Rynning forteller om N.K.S.

Foredragsholdere
Rådgiver, skribent, foredragsholder Caroline Omberg holder foredrag om emosjonell intelligens, relasjoner og annerkjennelse knyttet til familieliv og barndom. Fagkonsulent i N.K.S. Cecilia Skavlan informerer om N.K.S. aktiviteter for barn og unge.

Underholdning
Mari og Stinius Maurstad fremfører «Ferdinand og Oksen» Servering av kaffe og kaker i løpet av møtet.

Alle er velkomne – gratis inngang!

Sted: Slemsdalsveien 3, Oslo – rett over gata for Majorstuen T-bane.

 

27 september – Høybråten – Mangfold i byen vår

Kl. 11.00 – 13.00
Åpent hus
Leder Helene Ottersen ønsker velkommen.
Anne Stene forteller om N.K.S.
Servering av kaffe, vafler og kaker.

Kl. 18.30 – 20.30
Leder Helene Ottersen ønsker velkommen Anne Stene forteller om N.K.S. Ordfører Marianne Borgen snakker om Mangfold i byen vår. Årets Osloborger Mohamed Fariss forteller om sitt arbeid for barn og unge gjennom 18 år. Servering av kaffe og kaker i løpet av møtet.

Underholdning
Sang ved Anki Helgor

Alle er velkomne – gratis inngang!
Sted: Huset på Høybråten, Bergtunvn 7b

 

Ja betyr ja!

Ja betyr ja!

En av ti norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, og tall fra Kripos viser at i 2014 utgjorde festvoldtekter nesten halvparten av de anmeldte voldtektene her til lands.

Kort og greit vi ønsker å forebygge og stoppe voldtekt i russefeiringa.

Det viser viktigheten av å lære ungdom om grensesetting, om hva et overgrep er og viktigheten av at begge parter samtykker til seksuelle relasjoner. Ungdom oppgir selv at de generelt synes de lærer for lite om dette med samtykke til seksuelle relasjoner på skolen og det å være i stand til å sette grenser for seg selv. Dette prosjektet gir dermed informasjon om noe ungdommen selv etterspør. Mange profilerte unge og også gjengen fra Skam har stilt opp for oss i våre gensere!

 

Russe-prosjektet er i år også i Oslo, hvor Norske Kvinners Sanitetsforening Oslo fylke og 6 lokalforeninger i Oslo samarbeider. I tillegg til å besøke skolene driver Norske Kvinners Sanitetsforening en faceboookside i samarbeid med ungdomstidsskriftet Under Arbeid der dette med samtykke og overgrep settes på dagsorden. Ungdommen inviteres her til å lese informative artikler om temaet, samt ta aktivt del i debatten. Dette mener vi er helt avgjørende for å få til en holdningsendring. Les mer om ja betyr ja-kampanjen i sosiale medier her: facebook.com/jabetyrja/

Her er goodiebagene stilt opp før 2018s første utdeling på Oslo Katedralskole.

Jurk og Sanitetskvinnenes Ida Hansen holdt foredrag. De snakket om voldtekt i russetiden og Ja betyr Ja. Et inspirerende foredrag og utdeling av goodiebaggs etterpå. Da er vi i gang!

I forkant

I forkant

I godt over hundre år har Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) hatt en stø hånd på ­samfunnspulsen. Resultatet har blitt til en rekke faste helsetiltak i regi av det offentlige, og i disse dager kjemper sanitetskvinnene en kamp for at forskning på kvinner skal få den statusen den fortjener.

 

 

Tidlig ute

Det er liten tvil om at sanitetskvinnene var, og er, driftige damer – og noen menn.

— Ja, det er ingenting i veien for å være medlem som mann, noe som reflekteres i fire prosent av medlemsmassen. Men, for å fullføre historien – ballen begynte å rulle, og N.K.S. var først ute på en rekke ­områder. Det vil for eksempel si tuberkulosehjem, ­sykepleierutdanning og mor-barn-stasjoner, forløper til dagens helsestasjoner. Man har altså startet i det frivillige for så å bli tatt opp som en del av det offentlige, forteller Swärd.

— N.K.S. har tatt pulsen på samfunnet og handlet, legger hun til.

Det betyr at man også var tidlig på forskningsbanen.

— Mikrobiolog Fredrik Gade talte på ­sanitetskvinnenes landsmøte i 1916. Han pekte på problemet kreft, at det var mange kvinner som ble rammet av dette, og at en stor andel av disse igjen var eldre. «Hva har dere tenkt til å gjøre med det?» spurte Gade. ­Sanitetskvinnenes svar var opprett­elsen av organisasjonens første forskningsfond – kreftfondet.

Mange kjenner N.K.S.’ store engasjement innen reumatisme, og blant de øvrige fondene som er opprettet finnes fortsatt kreft, psykisk helse, osteoporose og fond for barn og unge og ett øremerket til barneleddgikt.

— Hundreårsjubileet til foreningen ble ­markert ved opprettelsen av kvinne­medisinsk forskningsfond, hvor søkelyset rettes mot kvinnehelse og kvinners livsvilkår, sier Swärd.

 

Alle de små bekkene

Årlig forvalter, som nevnt, sanitetskvinnene opp mot 25 millioner kroner til forskning og utvikling.

— Halvparten av disse midlene kommer fra egne innsamlinger og fond. Her er det altså snakk om basarer, salg av fastelavnsris og så videre over det ganske land. Vi pleier å illustrere det ved å si at en doktorgrad hos oss koster 40 000 fastelavnsris, beretter forskningssjefen.

Det kan norske kvinner, og selvsagt menn, være glade for. Tall kan brukes til så mangt, også å sammenlikne frivillig og offentlig innsats.

— På område kvinnehelse og kvinners ­livsvilkår bruker N.K.S. mer på forskning enn hva det offentlige gjør. Vi er hundre prosent ideelle, og får ikke en krone i statsstøtte, understreker Swärd.

Den andre store finansieringskilden til forskning i regi av N.K.S. er ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, en stiftelse ­bestående av 28 frivillige organisasjoner som eier og fordeler overskuddet fra Extra-spillet. ­Overskuddet kanaliseres tilbake til frivillige organisasjoners helsearbeid.

— Herfra henter vi årlig cirka ti millioner ­kroner, forteller Swärd.


Mamma Mia med mer

Nei, vi har ikke snublet i et hull og havnet i ABBAs tredje album fra 1975. Det dreier seg om N.K.S.’ viktigste satsing om dagen, og da snakker vi selvsagt om kvinnehelse.

— Mamma Mia er et lavterskeltilbud hvor vi tilbyr alle fødende i Norge et nettbasert selvhjelpsprogram for å styrke forholdet ­mellom mor og barn. Dette skal gi kunnskap og trygghet både under svangerskapet og for den nybakte mor, og det er også tenkt som støtte og nytte for far eller partner. ­Formålet er å forebygge fødselsdepresjon, som vi vet at mellom seks og åtte tusen ­norske kvinner kan utvikle årlig i en eller annen form, forklarer forskningssjefen.

Målet er at selvhjelpsprogrammet skal kunne forebygge, og i ­forbindelse med prosjektet utføres det nå to evalueringsstudier.

— Den ene er rettet mot selve konseptet e-helse og spør «har dette noe for seg?». Den andre studien skal undersøke ­hvorvidt ­programmet fungerer for de involverte kvinnene.

N.K.S. driver også regionale veilednings­sentre for pårørende av rusavhengige, hvor man kan komme rett inn fra gaten og få ­profesjonell bistand og hjelp.

— Vold mot kvinner er et annet stort ­satsingsfelt for oss, og vi har nå også satt konse­kvenser av skjønnhetshysteriet i samfunnet på ­dagsordenen, forteller Swärd.

Overalt

Greit. N.K.S. har utvilsomt fremdeles en rekke satsinger og prosjekter i regi av frivilligheten, men hvem er disse ­velmenende kvinnene?

— Organisasjonen har per i dag 41 000 medlemmer fordelt på om lag 700 ­lokallag. Vi er til stede i alle landets fylker, og du ­finner oss på de mest utrolige steder, forsikrer forskningssjefen. Og, N.K.S. kan skilte med inter­­na­sjonalitet.

— Det finnes en søsterorganisasjon i ­Etiopia, Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE),  hvor utfordringene er de samme som her i Norge for hundre år siden. De norske foreningene er faddere for lokal­lagene der nede.

Ekstra gledelig er det å registrere at en så historietung forening er i vekst.

— Det etableres stadig nye lokalfor­eninger, og mange unge kvinner slutter seg til oss. Dette viser at det bor indre motivasjon og entusiasme i systemet, slår Swärd fast.

— Vårt arbeid innen forskning er kanskje et av de viktigste argumentene for å melde seg inn, mener hun.

Swärd er klar på at kvinnehelseforskning forsømmes av det offentlige.

— Vi har appellert til styrende ­myndigheter og Forskningsrådet, men er ikke blitt hørt. ­Målsettingen er å gjøre opp status på hva som er gjort på feltet til nå, for så å se på ­utfordringer for fremtiden. Det er godt over ti år siden NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge kom. Det har skjedd og skjer ­heldigvis en del. Farmasøyt og professor ­Hedvig Nordeng (se side 6) fikk doktorgraden via oss og hun har nå to løp gående hvor hun er hovedveileder. Det ene har fått tittelen «Medisin og gravide: trygt for barnet?», og det andre «Sikkerhet av legemidler hos gravide».

Forskerne som støttes av N.K.S. må også kunne bidra som ambassadører for organisasjonen, noe Swärd selv har gjort en innsats for å øke omfanget av i løpet av sine fem år i forskningssjefsstolen.

— De må ha ­kløveren ­bankende i brystet, sier hun.


Kjønn og legemidler

Hva med forskning på kjønnsforskjeller og legemidler? Er dette noe N.K.S. er involvert i per i dag?

— Vi er opptatt av kjønnsforskjeller ­generelt, og vi har nettopp avsluttet et doktorgrads­arbeid knyttet til antracyclins effekt på kvinnehjertet. Hvordan opplever kvinner samspillet med helsevesenet ved utredning, diagnose og behandling, og rett og slett hvordan kvinner møtes og følges opp i helsevesenet er viktig for oss, understreker Swärd.

Hun trekker frem hjerteinfarkt som et godt eksempel.

— Symptomer på hjerteinfarkt kan vises svært forskjellig på kvinner og menn. Helsepersonell, inkludert leger, har ikke alltid kompetanse på å vurdere dette ut fra kjønn, noe som kan føre til at kvinner utsettes for stor fare, påpeker hun.

Dessverre må forskningssjefen slå fast at forskning på kvinnehelse og livsvilkår ikke er forbundet med spesielt høy status.

— Det er ikke særlig sexy, beklageligvis. Det gir ikke nok prestisje til at det blir et interessant felt.

Like fullt, eller kanskje nettopp derfor, er ­sanitetskvinnene på banen, og støtter blant annet forskning ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

— Forskningsbidrag til basalmedisin er ­kjærkomment, da dette er miljøer som ofte sliter med å skaffe ekstra midler, sier Swärd.

Hun mener standardiseringen av legemidler er på ville veier.

— Det ligger mye i uttrykket liten kvinne, liten pille. Både dosering og behandling varierer fra mann til kvinne, selv om det er en større ­forståelse for skreddersøm på dette feltet enn hva det var for fem år siden. Forskning på kjønnsforskjeller gagner selvsagt både kvinner og menn, så det er her ­likestillingsaspektet ligger.


Manglende kompetanse

Mens vi prater med den engasjerte ­forskningssjefen kommer et spørsmål ­snikende. Burde ikke forskning på kvinnehelse og kjønnsforskjeller være et offentlig anliggende? Eller med andre ord, er ikke N.K.S.’ initiativ her overmodent for offentlig adopsjon?

— Vel, man kunne jo sagt at forskning på kvinnehelse er et offentlig ansvar, noe vi også har vært tydelige på i vår ­henstilling til Forskningsrådet. Men, hva har man gjort? Kjønnsforskningen har i 17 år vært ­bygget opp gjennom egne forsknings­program i ­Forskningsrådet, nå avvikles det. ­Forskningsrådet sier de skal ha med seg kjønnsaspektet i all sin forskning, men kjønn er mer enn likestilling. Her er det altså et soleklart ­misforhold, i likhet med hva det er på området kvinner og legemidler, mener Swärd.

Kvinnehelse i livsløpsperspektiv er dagens satsing fra N.K.S.

— Dette styrer vårt strategiske arbeid og vår forskningsinnsats, avslutter Elisabeth T. Swärd.

Vi får håpe den stødige hånden sanitets­kvinnene stadig holder på samfunnspulsen også i fortsettelsen bidrar til å inspirere til offentlig innsats, og at byråkratene vet å sette pris på den frivillige innsatsen som ligger bak – vi minner om 40 000 fastelavnsris for en doktorgrad.

 

(Publisert i NFT nr. 4/2015, side 12–13.)

(mer…)

10 gode grunner til å bli sanitetskvinne

10 gode grunner til å bli sanitetskvinne

Bli med i et kvinnefellesskap og bidra med hender, hode og stemme til et trygt og inkluderende samfunn, lokalt og nasjonalt. Her er ti gode grunner til å bli medlem!

1  Få et rikere liv gjennom kvinnefelleskap
2  Bli med på å skape møteplasser i lokalmiljøet
3  Du gjør vår stemme sterkere
4  Sammen jobber vi mot vold mot kvinner
5  Bli med i kampen mot skjønnhetstyranniet
6  Bli kjent med kvinner fra andre land og kulturer
7  Kunnskap om kvinners helse
8  Bidra til å glede barn som har en tung hverdag
9  Vi er opptatt av relasjonen mellom mor og barn
10  Sanitetskvinnene har gjennom 120 år bidratt til å bygge vår velferd

Teksten er lånt fra vår hovedside. Les hele her!

Rød knapp aksjonen

Rød knapp aksjonen

Rød knapp-kampanjen Stopp vold mot kvinner

Mange hundre tusen nordmenn bærer den røde knappen som et symbol på at arbeid mot vold mot kvinner er viktig. Vi håper du også gjør det. Norske Kvinners Sanitetsforening tok i 2012 initiativ til en aksjon for at bekjempelse av vold mot kvinner skal settes høyt på den politiske agenda. Med oss på laget inviterte vi flere organisasjoner fra det sivile samfunn.

Med ulike utgangspunkt samlet vi oss bak et felles mål: å mobilisere til et folkekrav om nulltoleranse for vold mot kvinner. I januar 2013 lanserte Sanitetskvinnene i samarbeid med syv andre organisasjoner Rød knapp-kampanjen «Stopp vold mot kvinner».

Siden den gang har noen organisasjoner gått ut av samarbeidet, og nye har kommet til. I dag er vi åtte organisasjoner som står bak: Norske Kvinners Sanitetsforening, Den norske kirke, Islamsk råd, Virke, Krisesentersekretariatet, Reform (Ressurssenter for menn), JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) og Digni.

Et av flere mål er å få så mange som mulig – alle politikerne på Stortinget og andre opinionsdannere – til å bære knappen for å vise at de vil bidra til å stoppe alle former for vold mot kvinner. Vårt håp er at denne saken er så viktig at vi får bred politisk enighet om å handle. 

Vold mot kvinner
Til tross for at Norge ansees som et av verdens mest likestilte land, utsettes mange mennesker hver dag for vold og seksuelle overgrep. Rapporter viser at det i all hovedsak er kvinner og barn som utsettes for den grove og farlige volden. Krisesentrene rapporterer om mange som lever under konstante trusler mot sitt liv.
At volden har både kortsiktige og langsiktige skadevirkninger for de utsattes livskvalitet og psykiske helse, medfører at deres muligheter til aktivt å delta i samfunnet svekkes. Dette gjelder både på den private arena og i arbeidslivet. I tillegg viser en studie fra 2012, der de samfunnsøkonomiske kostnadene er beregnet, at vold i nære relasjoner koster mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. De konkluderte med at tapt arbeid var den største kostnaden for samfunnet.
Volden er ikke et kvinneproblem, det er et menneskerettsproblem, et samfunnsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et juridisk problem og et folkehelseproblem.
Fire kunnskapshull
Symbolet for kampanjen er en rød knapp. Rødt er valgt fordi rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge.
Kampanjens røde knapp har fire hull. Hullene symboliserer fire områder vi mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: Rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. Kampanjen har nedsatt arbeidsgrupper som arbeider med disse utfordringene.
Politisk påvirkning, aksjoner og konferanser
De viktigste aktivitetene for kampanjen er politisk påvirkning, å arrangere aksjoner der røde knapper deles ut og å arrangere en nasjonal konferanse på den internasjonale dagen mot vold 25. november.
Rød knapp-kampanjen hadde møte med Barne- og likestillingsminister Solveig Horne 23. september 2015 der alle de fire politiske områdene ble tatt opp. «Jeg er ivrig ambassadør for det dere står for», slo Horne fast i møtet.
Lokalt har sanitetsforeninger gjort en kjempejobb med å dele ut røde knapper