Maiblomsten 2021

Maiblomsten 2021

Flere barn med behov for økonomisk støtte

Antall barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt i Norge øker jevnt. Sanitetskvinnene opplever at koronapandemien har gitt nye utfordringer, som at barn mangler utstyr til digital skole. For å motvirke utenforskap, er det viktig å sikre at disse barna får delta i hverdagen på lik linje med andre barn.

I følge SSB økte antall familier med vedvarende lav inntekt i over halvparten av landets kommuner i fjor og dette rammer nå 115 000 barn. Sanitetskvinnene har i mange år engasjert seg for å gi disse barna en mulighet til å delta i fritidsaktiviteter på linje med andre barn og sørge for nødvendig utstyr til skolegang. I forbindelse med pandemien, er det registrert en økning i etterspørsel etter utstyr som følge av smitteverntiltak og mere hjemmeskole.

 – Det er alltid barna som er de mest sårbare når vi rammes av unntakstilstander, spesielt de med en utfordrende hjemmesituasjon. Vi har registrert et økende behov for økonomisk støtte og mange trenger utstyr til digital undervisning som nettbrett og PC-er, sier generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson.

Organisasjonen delte i fjor ut nærmere fire millioner kroner i utstyr til sårbare barn og frykter at behovet blir enda større i år. I tillegg til digitalt utstyr, deler organisasjonen ut penger til kontingenter for fritidsaktiviteter, klær, sportsutstyr, sykler og ferieopplevelser. Utdelingen skjer alltid i tett samarbeid med de som jobber profesjonelt med barna, som helsesykepleiere, sosiallærere osv.

 

Maiblomsten er barnas blomst

Sanitetskvinnene har alltid vært opptatt av å jobbe for en trygg og inkluderende oppvekst og en viktig inntektskilde er salg av Maiblomster. – Maiblomsten er ikke bare et sikkert vårtegn, den er også et symbol på omtanke for sårbare barn og unge i ditt lokalmiljø. Det har den vært i 125 år, sier Herlofson.

I fjor måtte det tenkes nytt rundt salget som følge av pandemien. Også i år preges salget av smittevernsrestriksjoner. – Salget skjer i år både fysisk og digitalt. Inntektene går som alltid til å lage en bedre hverdag for barn og unge som trenger det, og spesielt de som nå er ekstra sårbare som følge av pandemien, sier Herlofson.

Mange lokale sanitetsforeninger selger Maiblomster ved å levere på døra, sende i posten eller i samarbeid med lokale aktører. Sosiale medier og nettbutikk er også tatt i bruk for de som ønsker å støtte arbeidet. Det er også mulig å kjøpe en digital Maiblomst.

-Kjøp Maiblomsten for å bidra til at barn og unge i ditt lokalmiljø får gode opplevelser og at de mest sårbare får en ekstra håndsrekning i denne krevende tiden, avslutter Herlofson.

Bilder lånt fra sanitetskvinnene.no

 

 

Sanitetskvinnene jubilerer med 125 år i år. Fra oppstart i 1896 til 2021!

Sanitetskvinnene jubilerer med 125 år i år. Fra oppstart i 1896 til 2021!

14. februar 2021 er det igjen fastelavnssøndag. Visste du at Sanitetskvinnene selger ca 160.000 fastelavnsris pr år? De siste årene har vi solgt ris for ca 10. millioner kroner.

For 30 000 ris finansierer vi en doktorgrad som kan bidra til å dekke kunnskapshull innen kvinners helse og livsvilkår.

Felles salgsdag for fastelavnsris er de neste tre årene lørdagen en uke før fastelavnssøndag. Felles salgsdag i 2021 blir lørdag den 6.februar. I år er kampanjeperiode for når salgene kan skje er satt til 31.januar til 14.februar. 

Historien om Fastelavnsriset

KILDE: DigitaltMuseum/Trond Jøran Bauer Eier/Kulturminneåret 2009

Ikke alle kulturminner er så gamle som vi gjerne tror. Noen har vært på lange kulturelle vandringer før de dukker opp i her i landet. Fastelavnsriset har en kort historie i Norge, men har referanser til gamle skikker og religiøs tro. Fastelavnsriset er også uløselig knyttet til Sanitetskvinnene – en organisasjon som er et kulturminne i seg selv.

Fastelavnsriset som symbol på sanitetskvinnene

Fastelavnsriset er for mange selve symbolet på Norske Kvinner Sanitetsforening. Når fastelavnssøndag nærmer seg, dukker også sanitetskvinnene opp for å selge sine bjørkeris pyntet med fargeglade fjær. Dette er en hyggelig tradisjon som folk vet å sette pris på. Ikke minst fordi de vet at inntektene fra salget går til en rekke gode formål.

Fleskesøndag

Sanitetskvinnene begynte å selge slike ris i 1946, men selve fastelavnsriset har en mye lenger historie fra 1500  tallet. ‘Fastelavn’ kommer fra middelnedertysk ‘vastel-avent’ – altså aftenen før fasten – og betegner den tredagers festperioden som innledet langfasten. Fleskesøndag og fleskemandag feiret man med fet kost, mens man på hvitetirsdag spiste hvit mat, for eksempel boller. I dag holder vi fest på kun én av disse dagene, nemlig fleskesøndag, som vi kaller fastelavnssøndag, da vi spiser boller med krem og andre gode saker.

Hedensk vårfest

Til fastelavn var det i gammel tid knyttet mange skikker, som opprinnelig har hørt til en hedensk vårfest. Herunder hørte også riset – ”livskvisten” – som skulle vekke fruktbarheten hos kvinner og husdyr.

Ti fjær på hvert ris!

I februar hvert år samles sanitetskvinner over hele landet for å binde og pynte ris. Det skal være ti fjær på hvert ris. Fjærene – som kommer fra høns eller kalkuner – blir levert fra NKS sentralt, mens bjørkekvistene hentes fra den lokale skogen, ofte av ektefellene til sanitetskvinnene. Aktiviteten sees på som en sosial og hyggelig begivenhet blant kvinnene.

Fra krigsforberedelser til samfunnsnyttige tiltak

Samfunns nytte har alltid vært viktig for sanitetskvinnene. NKS ble etablert i 1896 – en tid da man fryktet en eventuell krig mot Sverige. Kvinnene skaffet sanitetsmateriell og hadde opplæring i førstehjelp. Etter 1905 ble hovedvekten lagt på kampen mot tuberkulosen, og de fikk inntekter gjennom salg av julemerker, maiblomster og gavelotterier. Gjennom årene er mange samfunnsnyttige tiltak blitt finansiert gjennom sanitetsforeningenes virke.

Om forfatteren:
Tom Jøran Bauer er etnolog og avdelingsleder/konservator ved Gamle Hvam museum på Romerike. Han står bak en rekke skriftlige arbeider og formidlingsprosjekter, blant annet en utstilling om Norske Kvinners Sanitetsforening i 2003.

Sanitetskvinnenes uke

Sanitetskvinnenes uke

I Sanitetskvinnenes uke inviterer N.K.S. Oslo fylke i samarbeid med lokalforeningene til aktuelle tema. Arrangementene er åpne for alle. Kom og bli informert, inspirert og involvert!

24. september – Østensjø – “Forskning, folke-og kvinnehelse”

 

Kl. 18.30 – 20.30
Det ønskes velkommen av leder Anne-Lise Tangen

Laila Andresen forteller om N.K.S

Foredragsholdere
Avdelingsdirektør ved Folkehelsa Else Karin Grøholt holder foredrag om de viktigste utfordringene innen folkehelse.   

Fag- og utviklingssjef i N.K.S. Britt Inger Skaanes holder foredrag om kvinnehelse og Sanitetskvinnenes innsats for kvinners helse.

Underholdning
HALVSØSTRA – Bente Geving, Kjersti Martinsen og Hege Rimestad.

Servering av kaffe og kaker i løpet av kvelden.

Alle er velkomne – gratis inngang!

Sted: Abildsø gård, Enebakkveien 210. Buss nr 70 og buss nr 78 a og b går til Abildsø Gård.

25 september – Bygdøy – “Kampen mot skjønnhetstyranniet”

 
Kl. 18.30 – 20.30
Det ønskes velkommen av nestleder Evy Ougendal og hun forteller om N.K.S.
 
Foredragsholdere
Professor Jorun Sundgot- Borgen
Christine Sundgot- Borgen
 
Underholdning
Vår alles kjære «Bettan», Elisabeth Andreassen, kommer og underholder oss.
 
Servering av kaffe og kaker i løpet av møtet
 
Alle er velkomne – gratis inngang!
 
Sted: Fredriksborg, Fredriksborgveien 18, Oslo

26 september – Frognerparken og Blindern & Vinderen Sanitetsforening – “Barndommen følger deg hele livet” Om oppvekst på godt og vondt.

 

Kl. 18.30 – 20.30
Det ønskes velkommen av leder Torill Hovd Henriksen og Nina Rynning forteller om N.K.S.

Foredragsholdere
Rådgiver, skribent, foredragsholder Caroline Omberg holder foredrag om emosjonell intelligens, relasjoner og annerkjennelse knyttet til familieliv og barndom. Fagkonsulent i N.K.S. Cecilia Skavlan informerer om N.K.S. aktiviteter for barn og unge.

Underholdning
Mari og Stinius Maurstad fremfører «Ferdinand og Oksen» Servering av kaffe og kaker i løpet av møtet.

Alle er velkomne – gratis inngang!

Sted: Slemsdalsveien 3, Oslo – rett over gata for Majorstuen T-bane.

 

27 september – Høybråten – Mangfold i byen vår

Kl. 11.00 – 13.00
Åpent hus
Leder Helene Ottersen ønsker velkommen.
Anne Stene forteller om N.K.S.
Servering av kaffe, vafler og kaker.

Kl. 18.30 – 20.30
Leder Helene Ottersen ønsker velkommen Anne Stene forteller om N.K.S. Ordfører Marianne Borgen snakker om Mangfold i byen vår. Årets Osloborger Mohamed Fariss forteller om sitt arbeid for barn og unge gjennom 18 år. Servering av kaffe og kaker i løpet av møtet.

Underholdning
Sang ved Anki Helgor

Alle er velkomne – gratis inngang!
Sted: Huset på Høybråten, Bergtunvn 7b

 

Ja betyr ja!

Ja betyr ja!

En av ti norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, og tall fra Kripos viser at i 2014 utgjorde festvoldtekter nesten halvparten av de anmeldte voldtektene her til lands.

Kort og greit vi ønsker å forebygge og stoppe voldtekt i russefeiringa.

Det viser viktigheten av å lære ungdom om grensesetting, om hva et overgrep er og viktigheten av at begge parter samtykker til seksuelle relasjoner. Ungdom oppgir selv at de generelt synes de lærer for lite om dette med samtykke til seksuelle relasjoner på skolen og det å være i stand til å sette grenser for seg selv. Dette prosjektet gir dermed informasjon om noe ungdommen selv etterspør. Mange profilerte unge og også gjengen fra Skam har stilt opp for oss i våre gensere!

 

Russe-prosjektet er i år også i Oslo, hvor Norske Kvinners Sanitetsforening Oslo fylke og 6 lokalforeninger i Oslo samarbeider. I tillegg til å besøke skolene driver Norske Kvinners Sanitetsforening en faceboookside i samarbeid med ungdomstidsskriftet Under Arbeid der dette med samtykke og overgrep settes på dagsorden. Ungdommen inviteres her til å lese informative artikler om temaet, samt ta aktivt del i debatten. Dette mener vi er helt avgjørende for å få til en holdningsendring. Les mer om ja betyr ja-kampanjen i sosiale medier her: facebook.com/jabetyrja/

Her er goodiebagene stilt opp før 2018s første utdeling på Oslo Katedralskole.

Jurk og Sanitetskvinnenes Ida Hansen holdt foredrag. De snakket om voldtekt i russetiden og Ja betyr Ja. Et inspirerende foredrag og utdeling av goodiebaggs etterpå. Da er vi i gang!

I forkant

I forkant

I godt over hundre år har Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) hatt en stø hånd på ­samfunnspulsen. Resultatet har blitt til en rekke faste helsetiltak i regi av det offentlige, og i disse dager kjemper sanitetskvinnene en kamp for at forskning på kvinner skal få den statusen den fortjener.

 

 

Tidlig ute

Det er liten tvil om at sanitetskvinnene var, og er, driftige damer – og noen menn.

— Ja, det er ingenting i veien for å være medlem som mann, noe som reflekteres i fire prosent av medlemsmassen. Men, for å fullføre historien – ballen begynte å rulle, og N.K.S. var først ute på en rekke ­områder. Det vil for eksempel si tuberkulosehjem, ­sykepleierutdanning og mor-barn-stasjoner, forløper til dagens helsestasjoner. Man har altså startet i det frivillige for så å bli tatt opp som en del av det offentlige, forteller Swärd.

— N.K.S. har tatt pulsen på samfunnet og handlet, legger hun til.

Det betyr at man også var tidlig på forskningsbanen.

— Mikrobiolog Fredrik Gade talte på ­sanitetskvinnenes landsmøte i 1916. Han pekte på problemet kreft, at det var mange kvinner som ble rammet av dette, og at en stor andel av disse igjen var eldre. «Hva har dere tenkt til å gjøre med det?» spurte Gade. ­Sanitetskvinnenes svar var opprett­elsen av organisasjonens første forskningsfond – kreftfondet.

Mange kjenner N.K.S.’ store engasjement innen reumatisme, og blant de øvrige fondene som er opprettet finnes fortsatt kreft, psykisk helse, osteoporose og fond for barn og unge og ett øremerket til barneleddgikt.

— Hundreårsjubileet til foreningen ble ­markert ved opprettelsen av kvinne­medisinsk forskningsfond, hvor søkelyset rettes mot kvinnehelse og kvinners livsvilkår, sier Swärd.

 

Alle de små bekkene

Årlig forvalter, som nevnt, sanitetskvinnene opp mot 25 millioner kroner til forskning og utvikling.

— Halvparten av disse midlene kommer fra egne innsamlinger og fond. Her er det altså snakk om basarer, salg av fastelavnsris og så videre over det ganske land. Vi pleier å illustrere det ved å si at en doktorgrad hos oss koster 40 000 fastelavnsris, beretter forskningssjefen.

Det kan norske kvinner, og selvsagt menn, være glade for. Tall kan brukes til så mangt, også å sammenlikne frivillig og offentlig innsats.

— På område kvinnehelse og kvinners ­livsvilkår bruker N.K.S. mer på forskning enn hva det offentlige gjør. Vi er hundre prosent ideelle, og får ikke en krone i statsstøtte, understreker Swärd.

Den andre store finansieringskilden til forskning i regi av N.K.S. er ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, en stiftelse ­bestående av 28 frivillige organisasjoner som eier og fordeler overskuddet fra Extra-spillet. ­Overskuddet kanaliseres tilbake til frivillige organisasjoners helsearbeid.

— Herfra henter vi årlig cirka ti millioner ­kroner, forteller Swärd.


Mamma Mia med mer

Nei, vi har ikke snublet i et hull og havnet i ABBAs tredje album fra 1975. Det dreier seg om N.K.S.’ viktigste satsing om dagen, og da snakker vi selvsagt om kvinnehelse.

— Mamma Mia er et lavterskeltilbud hvor vi tilbyr alle fødende i Norge et nettbasert selvhjelpsprogram for å styrke forholdet ­mellom mor og barn. Dette skal gi kunnskap og trygghet både under svangerskapet og for den nybakte mor, og det er også tenkt som støtte og nytte for far eller partner. ­Formålet er å forebygge fødselsdepresjon, som vi vet at mellom seks og åtte tusen ­norske kvinner kan utvikle årlig i en eller annen form, forklarer forskningssjefen.

Målet er at selvhjelpsprogrammet skal kunne forebygge, og i ­forbindelse med prosjektet utføres det nå to evalueringsstudier.

— Den ene er rettet mot selve konseptet e-helse og spør «har dette noe for seg?». Den andre studien skal undersøke ­hvorvidt ­programmet fungerer for de involverte kvinnene.

N.K.S. driver også regionale veilednings­sentre for pårørende av rusavhengige, hvor man kan komme rett inn fra gaten og få ­profesjonell bistand og hjelp.

— Vold mot kvinner er et annet stort ­satsingsfelt for oss, og vi har nå også satt konse­kvenser av skjønnhetshysteriet i samfunnet på ­dagsordenen, forteller Swärd.

Overalt

Greit. N.K.S. har utvilsomt fremdeles en rekke satsinger og prosjekter i regi av frivilligheten, men hvem er disse ­velmenende kvinnene?

— Organisasjonen har per i dag 41 000 medlemmer fordelt på om lag 700 ­lokallag. Vi er til stede i alle landets fylker, og du ­finner oss på de mest utrolige steder, forsikrer forskningssjefen. Og, N.K.S. kan skilte med inter­­na­sjonalitet.

— Det finnes en søsterorganisasjon i ­Etiopia, Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE),  hvor utfordringene er de samme som her i Norge for hundre år siden. De norske foreningene er faddere for lokal­lagene der nede.

Ekstra gledelig er det å registrere at en så historietung forening er i vekst.

— Det etableres stadig nye lokalfor­eninger, og mange unge kvinner slutter seg til oss. Dette viser at det bor indre motivasjon og entusiasme i systemet, slår Swärd fast.

— Vårt arbeid innen forskning er kanskje et av de viktigste argumentene for å melde seg inn, mener hun.

Swärd er klar på at kvinnehelseforskning forsømmes av det offentlige.

— Vi har appellert til styrende ­myndigheter og Forskningsrådet, men er ikke blitt hørt. ­Målsettingen er å gjøre opp status på hva som er gjort på feltet til nå, for så å se på ­utfordringer for fremtiden. Det er godt over ti år siden NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge kom. Det har skjedd og skjer ­heldigvis en del. Farmasøyt og professor ­Hedvig Nordeng (se side 6) fikk doktorgraden via oss og hun har nå to løp gående hvor hun er hovedveileder. Det ene har fått tittelen «Medisin og gravide: trygt for barnet?», og det andre «Sikkerhet av legemidler hos gravide».

Forskerne som støttes av N.K.S. må også kunne bidra som ambassadører for organisasjonen, noe Swärd selv har gjort en innsats for å øke omfanget av i løpet av sine fem år i forskningssjefsstolen.

— De må ha ­kløveren ­bankende i brystet, sier hun.


Kjønn og legemidler

Hva med forskning på kjønnsforskjeller og legemidler? Er dette noe N.K.S. er involvert i per i dag?

— Vi er opptatt av kjønnsforskjeller ­generelt, og vi har nettopp avsluttet et doktorgrads­arbeid knyttet til antracyclins effekt på kvinnehjertet. Hvordan opplever kvinner samspillet med helsevesenet ved utredning, diagnose og behandling, og rett og slett hvordan kvinner møtes og følges opp i helsevesenet er viktig for oss, understreker Swärd.

Hun trekker frem hjerteinfarkt som et godt eksempel.

— Symptomer på hjerteinfarkt kan vises svært forskjellig på kvinner og menn. Helsepersonell, inkludert leger, har ikke alltid kompetanse på å vurdere dette ut fra kjønn, noe som kan føre til at kvinner utsettes for stor fare, påpeker hun.

Dessverre må forskningssjefen slå fast at forskning på kvinnehelse og livsvilkår ikke er forbundet med spesielt høy status.

— Det er ikke særlig sexy, beklageligvis. Det gir ikke nok prestisje til at det blir et interessant felt.

Like fullt, eller kanskje nettopp derfor, er ­sanitetskvinnene på banen, og støtter blant annet forskning ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

— Forskningsbidrag til basalmedisin er ­kjærkomment, da dette er miljøer som ofte sliter med å skaffe ekstra midler, sier Swärd.

Hun mener standardiseringen av legemidler er på ville veier.

— Det ligger mye i uttrykket liten kvinne, liten pille. Både dosering og behandling varierer fra mann til kvinne, selv om det er en større ­forståelse for skreddersøm på dette feltet enn hva det var for fem år siden. Forskning på kjønnsforskjeller gagner selvsagt både kvinner og menn, så det er her ­likestillingsaspektet ligger.


Manglende kompetanse

Mens vi prater med den engasjerte ­forskningssjefen kommer et spørsmål ­snikende. Burde ikke forskning på kvinnehelse og kjønnsforskjeller være et offentlig anliggende? Eller med andre ord, er ikke N.K.S.’ initiativ her overmodent for offentlig adopsjon?

— Vel, man kunne jo sagt at forskning på kvinnehelse er et offentlig ansvar, noe vi også har vært tydelige på i vår ­henstilling til Forskningsrådet. Men, hva har man gjort? Kjønnsforskningen har i 17 år vært ­bygget opp gjennom egne forsknings­program i ­Forskningsrådet, nå avvikles det. ­Forskningsrådet sier de skal ha med seg kjønnsaspektet i all sin forskning, men kjønn er mer enn likestilling. Her er det altså et soleklart ­misforhold, i likhet med hva det er på området kvinner og legemidler, mener Swärd.

Kvinnehelse i livsløpsperspektiv er dagens satsing fra N.K.S.

— Dette styrer vårt strategiske arbeid og vår forskningsinnsats, avslutter Elisabeth T. Swärd.

Vi får håpe den stødige hånden sanitets­kvinnene stadig holder på samfunnspulsen også i fortsettelsen bidrar til å inspirere til offentlig innsats, og at byråkratene vet å sette pris på den frivillige innsatsen som ligger bak – vi minner om 40 000 fastelavnsris for en doktorgrad.

 

(Publisert i NFT nr. 4/2015, side 12–13.)

(mer…)