Grefsenlia – Et godt sted å være

Grefsenlia – Et godt sted å være

N.K.S. Grefsenlia AS as er en del av N.K.S kløverinstitusjoner som er et felles utviklingsselskap/ressurssenter for institusjoner og virksomheter som Norske Kvinners Sanitetsforening eier og driver. Vi vil så gjerne fortelle litt om de fine tilbudene de har.

 

Mestringstiltaket

Mestringstiltaket er et heldøgns omsorgstilbud for voksne personer med psykiske lidelser.

Vi har inngått rammeavtale med Velferdsetaten. Det er bydelen man bor i som er ansvarlig for å fatte vedtak om bo- og omsorgstjenester hos oss. Når vedtak er på plass inngås leieavtale med Grefsenlia. Det er ikke mulig å inngå direkte leieavtale om bo- og omsorgs­tjenester.

Mestringstiltaket ønsker å skape et godt samarbeid med beboer, nettverk og andre ressurspersoner, med mål om at den enkelte beboer skal få gode erfaringer rundt det å skape sitt eget hjem.

Vi har tilbud til personer med psykisk sykdom, som i ulik grad trenger hjelp til å mestre sin hverdag. Beboerne er voksne i alle aldre, og med veldig ulike behov, mål og ønsker. Noen har som mål å komme i jobb, og på sikt kunne kjøpe seg sin egen leilighet. Andre vil ha behov for en bemannet bolig over lang tid. Med den trygge rammen en bemannet bolig gir, øker det den enkeltes mulighet til å skape en meningsfull hverdag.

Mestringstiltaket åpnet i oktober 2016.

Bygget består av 12 utleieleiligheter; 9 ett-roms leiligheter på ca. 34 kvm, og 3 to-roms leiligheter på ca. 45 kvm, samt en hyggelig fellesstue med kjøkken. Det er eget vaskerom med vaskemaskin og tørketrommel.

Mestringstiltaket er døgnbemannet, og vi er en tverrfaglig sammensatt personalgruppe som jobber for at Mestringstiltaket skal være et trygt og godt sted å bo.

Feiring  av 10 års jubileum!

N.K.S. Grefsenlia opprettet 1. mars 2012 en avdeling for pasienter med Huntington sykdom.
Det ble feiret med bløtkake, taler og diktlesing da Grefsenlia feiret 10 år.

Avdelingen for Huntington består av:

 

• Døgnavdeling med 10 plasser.
• Dagsenter for brukere som fortsatt bor hjemme.

Grefsenlia inngår driftsavtaler med bydeler i Oslo og kommuner i hele østlandsregionen. For å søke plass må man henvende seg til den bydelen eller kommunen man tilhører.

Avdelingen består av et tverrfaglig team som består av: Sykepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeut, logoped, somatisk lege og psykiater. Vi samarbeider med spesialist knyttet til Avdeling for Medisinsk genetikk, Oslo Universitetssykehus.

N.K.S. Grefsenlia AS er også et regionalt «Ressurssenter for Huntington sykdom», og har som hovedmål å spre informasjon, kunnskap og kompetanse om Huntington sykdom blant helsepersonell i bydeler og kommuner på Østlandet.

Ressurssenteret ble dannet som et resultat av at «Fagnettverket Huntington» fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å styrke kompetansen innen pleie- og omsorg for mennesker berørt av Huntington sykdom.

N.K.S. Kløverinstutisjoner ledet dette arbeidet i samarbeid med Senter for Sjeldne Diagnoser, Landsforeningen for Huntington sykdom og N.K.S. Olaviken. På bakgrunn av dette har det blitt etablert totalt 5 regionale ressurssentre for i Norge.

 

 

Afternoon tea på Grefsenlia
Mange hyggelige ting skjer på Grefsenlia. I høst hadde de afternoon tea for pasientene på alderspsykiatri. Bordene var pyntet, kjøkkenet var forberedt og gjestene samlet seg rundt bordet med spent forventning. Noen har aldri vært med på en afternoon tea før, og først fikk vi et lite foredrag om historien bak denne britiske tradisjonen.
Deretter ble det servert bobler i glassene – og alle koste seg ekstra mye.
Tilbakemeldingene var:
«Dette er den fineste lunsjen på flere år.»
«Det er lenge siden jeg har kost meg så mye»
«Samtalen rundt bordet lever jeg lenge på»
Grefsenlia skal være et godt sted å være – og det tror vi våre pasienter opplever.
Maiblomsten 2021

Maiblomsten 2021

Flere barn med behov for økonomisk støtte

Antall barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt i Norge øker jevnt. Sanitetskvinnene opplever at koronapandemien har gitt nye utfordringer, som at barn mangler utstyr til digital skole. For å motvirke utenforskap, er det viktig å sikre at disse barna får delta i hverdagen på lik linje med andre barn.

I følge SSB økte antall familier med vedvarende lav inntekt i over halvparten av landets kommuner i fjor og dette rammer nå 115 000 barn. Sanitetskvinnene har i mange år engasjert seg for å gi disse barna en mulighet til å delta i fritidsaktiviteter på linje med andre barn og sørge for nødvendig utstyr til skolegang. I forbindelse med pandemien, er det registrert en økning i etterspørsel etter utstyr som følge av smitteverntiltak og mere hjemmeskole.

 – Det er alltid barna som er de mest sårbare når vi rammes av unntakstilstander, spesielt de med en utfordrende hjemmesituasjon. Vi har registrert et økende behov for økonomisk støtte og mange trenger utstyr til digital undervisning som nettbrett og PC-er, sier generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson.

Organisasjonen delte i fjor ut nærmere fire millioner kroner i utstyr til sårbare barn og frykter at behovet blir enda større i år. I tillegg til digitalt utstyr, deler organisasjonen ut penger til kontingenter for fritidsaktiviteter, klær, sportsutstyr, sykler og ferieopplevelser. Utdelingen skjer alltid i tett samarbeid med de som jobber profesjonelt med barna, som helsesykepleiere, sosiallærere osv.

 

Maiblomsten er barnas blomst

Sanitetskvinnene har alltid vært opptatt av å jobbe for en trygg og inkluderende oppvekst og en viktig inntektskilde er salg av Maiblomster. – Maiblomsten er ikke bare et sikkert vårtegn, den er også et symbol på omtanke for sårbare barn og unge i ditt lokalmiljø. Det har den vært i 125 år, sier Herlofson.

I fjor måtte det tenkes nytt rundt salget som følge av pandemien. Også i år preges salget av smittevernsrestriksjoner. – Salget skjer i år både fysisk og digitalt. Inntektene går som alltid til å lage en bedre hverdag for barn og unge som trenger det, og spesielt de som nå er ekstra sårbare som følge av pandemien, sier Herlofson.

Mange lokale sanitetsforeninger selger Maiblomster ved å levere på døra, sende i posten eller i samarbeid med lokale aktører. Sosiale medier og nettbutikk er også tatt i bruk for de som ønsker å støtte arbeidet. Det er også mulig å kjøpe en digital Maiblomst.

-Kjøp Maiblomsten for å bidra til at barn og unge i ditt lokalmiljø får gode opplevelser og at de mest sårbare får en ekstra håndsrekning i denne krevende tiden, avslutter Herlofson.

Bilder lånt fra sanitetskvinnene.no

 

 

Sanitetskvinnene jubilerer med 125 år i 2021. Fra oppstart i 1896 til 2021!

Sanitetskvinnene jubilerer med 125 år i 2021. Fra oppstart i 1896 til 2021!

14. februar 2021 er det igjen fastelavnssøndag. Visste du at Sanitetskvinnene selger ca 160.000 fastelavnsris pr år? De siste årene har vi solgt ris for ca 10. millioner kroner.

For 30 000 ris finansierer vi en doktorgrad som kan bidra til å dekke kunnskapshull innen kvinners helse og livsvilkår.

Felles salgsdag for fastelavnsris er de neste tre årene lørdagen en uke før fastelavnssøndag. Felles salgsdag i 2021 blir lørdag den 6.februar. I år er kampanjeperiode for når salgene kan skje er satt til 31.januar til 14.februar. 

Historien om Fastelavnsriset

KILDE: DigitaltMuseum/Trond Jøran Bauer Eier/Kulturminneåret 2009

Ikke alle kulturminner er så gamle som vi gjerne tror. Noen har vært på lange kulturelle vandringer før de dukker opp i her i landet. Fastelavnsriset har en kort historie i Norge, men har referanser til gamle skikker og religiøs tro. Fastelavnsriset er også uløselig knyttet til Sanitetskvinnene – en organisasjon som er et kulturminne i seg selv.

Fastelavnsriset som symbol på sanitetskvinnene

Fastelavnsriset er for mange selve symbolet på Norske Kvinner Sanitetsforening. Når fastelavnssøndag nærmer seg, dukker også sanitetskvinnene opp for å selge sine bjørkeris pyntet med fargeglade fjær. Dette er en hyggelig tradisjon som folk vet å sette pris på. Ikke minst fordi de vet at inntektene fra salget går til en rekke gode formål.

Fleskesøndag

Sanitetskvinnene begynte å selge slike ris i 1946, men selve fastelavnsriset har en mye lenger historie fra 1500  tallet. ‘Fastelavn’ kommer fra middelnedertysk ‘vastel-avent’ – altså aftenen før fasten – og betegner den tredagers festperioden som innledet langfasten. Fleskesøndag og fleskemandag feiret man med fet kost, mens man på hvitetirsdag spiste hvit mat, for eksempel boller. I dag holder vi fest på kun én av disse dagene, nemlig fleskesøndag, som vi kaller fastelavnssøndag, da vi spiser boller med krem og andre gode saker.

Hedensk vårfest

Til fastelavn var det i gammel tid knyttet mange skikker, som opprinnelig har hørt til en hedensk vårfest. Herunder hørte også riset – ”livskvisten” – som skulle vekke fruktbarheten hos kvinner og husdyr.

Ti fjær på hvert ris!

I februar hvert år samles sanitetskvinner over hele landet for å binde og pynte ris. Det skal være ti fjær på hvert ris. Fjærene – som kommer fra høns eller kalkuner – blir levert fra NKS sentralt, mens bjørkekvistene hentes fra den lokale skogen, ofte av ektefellene til sanitetskvinnene. Aktiviteten sees på som en sosial og hyggelig begivenhet blant kvinnene.

Fra krigsforberedelser til samfunnsnyttige tiltak

Samfunns nytte har alltid vært viktig for sanitetskvinnene. NKS ble etablert i 1896 – en tid da man fryktet en eventuell krig mot Sverige. Kvinnene skaffet sanitetsmateriell og hadde opplæring i førstehjelp. Etter 1905 ble hovedvekten lagt på kampen mot tuberkulosen, og de fikk inntekter gjennom salg av julemerker, maiblomster og gavelotterier. Gjennom årene er mange samfunnsnyttige tiltak blitt finansiert gjennom sanitetsforeningenes virke.

Om forfatteren:
Tom Jøran Bauer er etnolog og avdelingsleder/konservator ved Gamle Hvam museum på Romerike. Han står bak en rekke skriftlige arbeider og formidlingsprosjekter, blant annet en utstilling om Norske Kvinners Sanitetsforening i 2003.

Sanitetskvinnenes uke

Sanitetskvinnenes uke

I Sanitetskvinnenes uke inviterer N.K.S. Oslo fylke i samarbeid med lokalforeningene til aktuelle tema. Arrangementene er åpne for alle. Kom og bli informert, inspirert og involvert!

24. september – Østensjø – «Forskning, folke-og kvinnehelse»

 

Kl. 18.30 – 20.30
Det ønskes velkommen av leder Anne-Lise Tangen

Laila Andresen forteller om N.K.S

Foredragsholdere
Avdelingsdirektør ved Folkehelsa Else Karin Grøholt holder foredrag om de viktigste utfordringene innen folkehelse.   

Fag- og utviklingssjef i N.K.S. Britt Inger Skaanes holder foredrag om kvinnehelse og Sanitetskvinnenes innsats for kvinners helse.

Underholdning
HALVSØSTRA – Bente Geving, Kjersti Martinsen og Hege Rimestad.

Servering av kaffe og kaker i løpet av kvelden.

Alle er velkomne – gratis inngang!

Sted: Abildsø gård, Enebakkveien 210. Buss nr 70 og buss nr 78 a og b går til Abildsø Gård.

25 september – Bygdøy – «Kampen mot skjønnhetstyranniet»

 
Kl. 18.30 – 20.30
Det ønskes velkommen av nestleder Evy Ougendal og hun forteller om N.K.S.
 
Foredragsholdere
Professor Jorun Sundgot- Borgen
Christine Sundgot- Borgen
 
Underholdning
Vår alles kjære «Bettan», Elisabeth Andreassen, kommer og underholder oss.
 
Servering av kaffe og kaker i løpet av møtet
 
Alle er velkomne – gratis inngang!
 
Sted: Fredriksborg, Fredriksborgveien 18, Oslo

26 september – Frognerparken og Blindern & Vinderen Sanitetsforening – «Barndommen følger deg hele livet» Om oppvekst på godt og vondt.

 

Kl. 18.30 – 20.30
Det ønskes velkommen av leder Torill Hovd Henriksen og Nina Rynning forteller om N.K.S.

Foredragsholdere
Rådgiver, skribent, foredragsholder Caroline Omberg holder foredrag om emosjonell intelligens, relasjoner og annerkjennelse knyttet til familieliv og barndom. Fagkonsulent i N.K.S. Cecilia Skavlan informerer om N.K.S. aktiviteter for barn og unge.

Underholdning
Mari og Stinius Maurstad fremfører «Ferdinand og Oksen» Servering av kaffe og kaker i løpet av møtet.

Alle er velkomne – gratis inngang!

Sted: Slemsdalsveien 3, Oslo – rett over gata for Majorstuen T-bane.

 

27 september – Høybråten – Mangfold i byen vår

Kl. 11.00 – 13.00
Åpent hus
Leder Helene Ottersen ønsker velkommen.
Anne Stene forteller om N.K.S.
Servering av kaffe, vafler og kaker.

Kl. 18.30 – 20.30
Leder Helene Ottersen ønsker velkommen Anne Stene forteller om N.K.S. Ordfører Marianne Borgen snakker om Mangfold i byen vår. Årets Osloborger Mohamed Fariss forteller om sitt arbeid for barn og unge gjennom 18 år. Servering av kaffe og kaker i løpet av møtet.

Underholdning
Sang ved Anki Helgor

Alle er velkomne – gratis inngang!
Sted: Huset på Høybråten, Bergtunvn 7b

 

Ja betyr ja!

Ja betyr ja!

En av ti norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, og tall fra Kripos viser at i 2014 utgjorde festvoldtekter nesten halvparten av de anmeldte voldtektene her til lands.

Kort og greit vi ønsker å forebygge og stoppe voldtekt i russefeiringa.

Det viser viktigheten av å lære ungdom om grensesetting, om hva et overgrep er og viktigheten av at begge parter samtykker til seksuelle relasjoner. Ungdom oppgir selv at de generelt synes de lærer for lite om dette med samtykke til seksuelle relasjoner på skolen og det å være i stand til å sette grenser for seg selv. Dette prosjektet gir dermed informasjon om noe ungdommen selv etterspør. Mange profilerte unge og også gjengen fra Skam har stilt opp for oss i våre gensere!

 

Russe-prosjektet er i år også i Oslo, hvor Norske Kvinners Sanitetsforening Oslo fylke og 6 lokalforeninger i Oslo samarbeider. I tillegg til å besøke skolene driver Norske Kvinners Sanitetsforening en faceboookside i samarbeid med ungdomstidsskriftet Under Arbeid der dette med samtykke og overgrep settes på dagsorden. Ungdommen inviteres her til å lese informative artikler om temaet, samt ta aktivt del i debatten. Dette mener vi er helt avgjørende for å få til en holdningsendring. Les mer om ja betyr ja-kampanjen i sosiale medier her: facebook.com/jabetyrja/

Her er goodiebagene stilt opp før 2018s første utdeling på Oslo Katedralskole.

Jurk og Sanitetskvinnenes Ida Hansen holdt foredrag. De snakket om voldtekt i russetiden og Ja betyr Ja. Et inspirerende foredrag og utdeling av goodiebaggs etterpå. Da er vi i gang!